summaryrefslogtreecommitdiff
path: root/language/multilingual/eurotex/doc/nor-plain-dc.tex
blob: 5b3494f38eac788651c76aae913bc4a47f292f72 (plain)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
270
271
272
273
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347
348
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
385
386
387
388
389
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
446
447
448
449
450
451
452
453
454
455
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
467
468
469
470
471
472
473
474
475
476
477
478
479
480
481
482
483
484
485
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
502
503
504
505
506
507
508
509
510
\hoffset=-0.3truecm
\hsize=16.5truecm
\vsize=24.5truecm
\font\tolvfet=dcbx12
\language\norwegian
\nopagenumbers
\def\idag{[16.\ mars 1997]}
\def\TJ{\ooalign{\hidewidth\vrule height 1.0ex depth -0.96ex 
                                  width 0.42em\kern0.03em\hidewidth\crcr T}}
\def\tj{\leavevmode\rlap{\vrule height 0.65ex depth -0.64ex width 0.28em}t}
\headline{\ifnum\pageno>1 \rm\idag\hfil side \folio\else\rm\idag\hfil\fi}
\centerline{\tolvfet Euro\TeX}
\bigskip\noindent
Fra og med versjon 3.0 tillater {\TeX} bruk av åttebits fonter i manuskriptet. 
I Euro{\TeX} er dette utnyttet, slik at ikke-engelske bokstaver i størst
mulig grad behandles på samme måte som engelske bokstaver.
Denne beskrivelse gjelder Euro{\TeX}-utvidelsene som bygger på \qt{plain}
{\TeX}, versjon 3.141, med bruk av dc-fonter.
\bigskip
\item{$\bullet$}Ikke-engelske bokstaver tillates i manuskriptets tekstdel 
(i ligninger bare ved bruk av{\tt\ \backslash hbox}). 
Man kan benytte alle bokstaver i fonten ISO Latin 1 unntatt 
bokstaven{\tt\ \"y}. 
Bokstaver som{\tt\ æ ø å ä ö ü ß à â ç è é ê î ï ô û ù }kan
altså skrives direkte inn 
i{\tt\ tex}-filen. Omskrivninger som{\tt\ \backslash ae \backslash o
\backslash aa 
\backslash "a \backslash "o \backslash "u \backslash ss
\backslash `a \backslash \caret a \backslash c c \backslash `e 
\backslash 'e \backslash \caret e \backslash \caret\backslash i 
\backslash "\backslash i \backslash \caret o 
\backslash \caret u  \backslash `u }blir imidlertid fortsatt forstått.
Bokstavene i fonten ISO Latin 1 kan også benyttes i styreord.
Tegn i ISO Latin 1 som ikke er bokstaver, blir i regelen ikke forstått.
{\TeX} forstår imidlertid tegnene{\tt\ § ¡ ¿ £ « » }i tekstmodus 
og tegnene{\tt\ $±$ $·$ }i ligningsmodus. 
\item{$\bullet$}{\TeX} kan dele ord som inneholder bokstavene
i dc-fonten. Behandlingen blir den samme, enten bokstavene skrives
direkte eller ved hjelp av makroer. 
\item{$\bullet$}Språk kan velges med kommandoen{\tt\ \backslash 
language\backslash $\langle${\rm språk}$\rangle$}, 
hvor $\langle$språk$\rangle$ er et av 
ordene{\tt\ english german french italian polish danish norwegian
swedish icelandic finnish}. 
Ved valg av språk settes regler for orddeling, anførselstegn og 
setningsmellomrom. For hvert av de ti språkene er det lest inn en 
stavelsesliste, med regler for hvordan ord kan deles. Riktige anførselstegn
i hvert enkelt språk fremkommer ved å skrive{\tt\ \backslash 
qt\{$\langle${\rm tekst}$\rangle$\}\ }eller --- 
for enkle anførselstegn ---{\tt\ \backslash siqt\{$\langle${\rm 
tekst}$\rangle$\}}.
De ulike anførselstegn er behandlet nedenfor.
Setningsmellomrom er for alle språk unntatt fransk satt 
til{\tt\ \backslash nonfrenchspacing}; for fransk er den satt 
til{\tt\ \backslash frenchspacing}.
Man kan veksle mellom språk vilkårlig ofte innenfor et dokument.
Språkvalget gjelder inntil et nytt språk velges. 
Ved utelatelse av kommandoen{\tt\ \backslash 
language\backslash $\langle${\rm språk}$\rangle$ }velges engelsk. 
\item{$\bullet$}Test på det valgte språk kan gjennomføres 
med kommandoen{\tt\ \backslash ifnum\backslash
language=\backslash englishhyphenation } og tilsvarende for de andre
språkene. Andre{\tt\ \backslash if}-tester kan også benyttes.
\item{$\bullet$}Anførselstegn skrives tradisjonelt forskjellig i de ulike 
språk. Den vanligste skrivemåten i de ti språkene er:
\hihi{engelsk} \lohi{tysk} \ltgt{fransk} \ltgt{italiensk} \lohi{polsk} 
\lohi{dansk} \ltgt{norsk} \hiqq{svensk} \lohi{islandsk} \hiqq{finsk}. 
Ved å skrive{\tt\ \backslash qt\{$\langle${\rm 
tekst}$\rangle$\}\ }fåes de nevnte 
anførselstegn i de ti språkene. Enkle anførselstegn fåes ved å 
skrive{\tt\ \backslash siqt\{$\langle${\rm 
tekst}$\rangle$\}}. Med dette styreordet fåes altså:
\sihihi{engelsk} \silohi{tysk} \siltgt{fransk} \siltgt{italiensk} 
\silohi{polsk} \silohi{dansk} \siltgt{norsk} \sihiqq{svensk}
\silohi{islandsk} \sihiqq{finsk}. Uavhengig av språkvalget er 
fortsatt{\tt\ `` }og{\tt\ '' }ligaturer for `` og ''.
Videre er{\tt\ << }og{\tt\ >> }ligaturer for << og >>.
Disse kan også frembringes ved å skrive dem direkte, 
altså{\tt\ « }og{\tt\ »}.
Likeledes kan enkelttegnene ` og ' naturligvis skrives direkte 
med{\tt\ ` }og{\tt\ '}.
Også de øvrige anførselstegnene kan velges uavhengig av det valgte språk. 
Anførselstegnene kan frembringes som vist i nedenstående tabell. 
Tabellen viser samtidig i hvilke språk et anførselstegn tradisjonelt brukes.
\halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr
\backslash lohi\{nede-oppe\}&\lohi{nede-oppe}&tysk polsk dansk islandsk\cr
\backslash hihi\{oppe-oppe\}&\hihi{oppe-oppe}&engelsk spansk italiensk\cr
\backslash hiqq\{oppe-like\}&\hiqq{oppe-like}&svensk finsk norsk\cr
\backslash ltgt\{utover\}&\ltgt{utover}&fransk italiensk spansk norsk\cr
\backslash gtlt\{innover\}&\gtlt{innover}&tysk dansk\cr
\backslash gtgt\{høyrevendt\}&\gtgt{høyrevendt}&svensk finsk\cr}
\item{}De enkle anførselstegnene fremkommer ved å sette{\tt\ si }foran, altså
med makroene{\tt\ \backslash silohi \backslash sihihi \backslash sihiqq
\backslash siltgt \backslash sigtlt \backslash sigtgt}.
For foranstilte gåseøyne gir
makroen{\tt\ \backslash hiqq }litt bedre plassering 
enn ligaturen{\tt\ ''}:
\halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil\cr
\backslash hiqq\{svensk\}&\hiqq{svensk}\cr
''svensk''&''svensk''.\cr}
\item{}Kan du se forskjellen?
\item{$\bullet$}Makroer for bokstaver og diakritiske tegn.
I tillegg til de bokstaver som er definert i {\TeX}-boken, har følgende 
bokstaver egne navn:
\halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\ #\hfil&\qquad #\hfil\cr
\backslash dh \backslash DH &\dh &\DH &(stungen d (edd))\cr
\backslash th \backslash TH &\th &\TH &(thorn)\cr
\backslash ng \backslash NG &\ng &\NG &(samisk eng)\cr
\backslash y \ \backslash Y &\y &\Y &(nederlandsk ij)\cr
\backslash dj \backslash DJ &\dj &\DJ &(kroatisk og samisk
gjennomstrøken d)\cr
\backslash lp \backslash Lp &\hbox{\lp}&\hbox{\Lp}&(katalansk l
prikk, som i \qt{para\lp lel}).\cr}
\item{}({\tt\backslash lp } er egentlig ikke en bokstav, men en makro som
setter en prikk bak l-en hvis ordet ikke deles der.)
Diakritiske tegn (tødler, aksenter o.l.) kan frembringes som omtalt i 
{\TeX}-boken. Tre tilleggsmakroer er definert:
\halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr
\backslash k o &\k o &(kvist, ogonek, høyrejustert for \k A, \k E, 
\k a, \k u)\cr
\backslash p L &\p L &(merket, bare for tsjekkisk og slovakisk \p d, \p t,
\p l, \p L og latvisk \p g)\cr
\backslash r u &\r u &(ring).\cr}
\item{}Med ovenstående makroer kan man skrive navn som Lech Wa\l\k esa, 
Pel\.eda Lazdyn\k u, Pie\v s\p tany, \TH ingvellir, Morgunbla\dh
i{\dh} og B\'a\dj a\v soaivi.
Korrekte skrivemåter for slike navn kan ikke frembringes med de 
tradisjonelle cm-fontene.
\item{$\bullet$}Styresymbolet{\tt\ \backslash| }benyttes til å skille
tegn. Det kan brukes til å skille et ord fra en bindestrek (-)  
dersom {\TeX} ikke klarer å dele ordet. Hvis for
eksempel {\TeX} ikke klarer å dele{\tt\ \$n\$-komponentsystem}, kan man
isteden skrive{\tt\ \$n\$-\backslash|komponentsystem}.
Tilsvarende, hvis {\TeX} ikke klarer å dele ordet foran bindestreken
i et uttrykk som{\tt\ Tsjebysjov-polynomer}, kan man isteden 
skrive{\tt\ Tsjebysjov\backslash|-polynomer}. Med en slik bruk 
av{\tt\ \backslash| }vil {\TeX} kunne dele de aktuelle ordene.
Bak en apostrof (') kan{\tt\ \backslash| }brukes på samme måte.
For å få {\TeX} til å dele ordet \qt{d'Alembert} kan man 
skrive{\tt\ d'\backslash|Alembert}.
Bak en skråstrek (/) kan{\tt\ \backslash| }også brukes på denne måten,
men makroen{\tt\ \backslash hskip0pt }vil der være bedre siden denne
tillater ombrekk umiddelbart bak skråstreken.
Styresymbolet{\tt\ \backslash| }kan
også brukes til å skille tegnene i en ligatur. Således 
gir{\tt\ fl }ligaturen \qt{fl}, mens{\tt\ f\backslash|l }gir \qt{f\|l}.
En slik splitting av ligaturer er nesten aldri viktig, men for kyrilliske 
fonter kan den være påkrevet.
I ligningsmodus gir{\tt\ \backslash| }normtegnet $\|$. 
\item{$\bullet$}For tysk orddeling er to makroer definert. 
Makroen{\tt\ \backslash SS }er stor ß (eszett). Den gir utskriften \qt{SS}, 
men fremkaller en annen orddeling enn den man får ved å 
skrive{\tt\ SS}. Skrivemåten{\tt\ \backslash SS }gir alltid riktig orddeling
for stor ß.
Dette er vist i nedenstående tabell:
\halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr
GRÖSSE &GRÖS-SE &(galt)\cr
GRÖ\backslash SS E &GRÖ-SSE &(riktig, jevnfør Grö-ße)\cr
MASSTHEORIE &MASSTHEO-RIE &(mangler en bindestrek)\cr
MA\backslash SS THEORIE &MASS-THEO-RIE &(fullstendig, som i Maß-theo-rie).\cr}
\item{}Makroen{\tt\ \backslash ck }(og den tilhørende for store 
bokstaver{\tt\ \backslash CK}) gir riktig orddeling i gammel
rettskrivning for 
bokstavkombinasjonen \qt{ck}. Med skrivemåten{\tt\ Verrü\backslash 
ck ungen }fåes således orddelingsmulighetene \qt{Ver-rückungen}, 
\qt{Verrük-kungen} og \qt{Verrückun-gen}. 
Makroen må imidlertid ikke benyttes i ord hvor \qt{ck} ikke
kan deles, slik som i ordet \qt{rückwärts}. Skrivemåten{\tt\ rü\backslash 
ck wärts }ville gi orddelingen \qt{rük-kwärts} (galt), mens 
skrivemåten{\tt\ rückwärts }gir orddelingen \qt{rück-wärts} (korrekt). 
\item{$\bullet$}For skandinavisk og tysk før rettskrivningsreformen 
er definert makroer for 
tre like konsonanter som er trukket sammen til to. 
Slike konsonantgrupper må deles slik at man får $2+1$ like konsonanter.
Eksempler på slike ord er \qt{to\ppp unkt} og \qt{ta\lll inje}
(norsk) og \qt{Nu\lll ösung} og \qt{Progra\mmm
odul} (tysk)
som ved deling på det aktuelle sted heter \qt{topp-punkt},
\qt{tall-linje}, \qt{Null-lösung} og \qt{Programm-modul}.
Ved å benytte 
skrivemåtene{\tt\ to\backslash ppp unkt}, {\tt ta\backslash lll inje},
{\tt Nu\backslash lll ösung }og{\tt\ Progra\backslash mmm odul }fåes 
alltid riktig utskrift av disse ordene. 
Følgende makroer gir korrekt behandling av slike 
konsonantgrupper:{\tt\ \backslash bbb},{\tt\ \backslash 
ddd},{\tt\ \backslash fff},{\tt\ \backslash ggg},{\tt\ \backslash
kkk},{\tt\ \backslash lll},{\tt\ \backslash mmm},{\tt\ \backslash
nnn},{\tt\ \backslash ppp},{\tt\ \backslash rrr},{\tt\ \backslash
sss},{\tt\ \backslash ttt}. (Tilsvarende for store 
bokstaver:{\tt\ \backslash BBB},{\tt\ \backslash 
DDD}, osv.)
\item{$\bullet$}Åttebitsfontene inneholder enkelte tegn som har egne navn. 
Disse er vist i følgende tabell:
\halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr
\backslash pound &\pound\cr
\backslash promille &\promille\cr
\backslash ? &\? &(omvendt spørsmålstegn)\cr 
\backslash ! &\! &(omvendt utropstegn)\cr
\backslash caret &\caret &(innskuddstegn (litt forskjellig fra cirkumfleks 
\^{}))\cr
\backslash wave &\wave &(gjentagelsestegn (litt forskjellig fra tilde \~{}))\cr
\backslash underscore &\underscore &(understrek (forskjellig fra makroen{\tt\ 
\backslash \underscore\ }som gir \_))\cr
\backslash visiblespace &\visiblespace &(synlig mellomrom).\cr}
\item{}Tegnfølgene{\tt\ ?`\ }og{\tt\ !`\ }var tidligere ligaturer for 
\? og \!, men disse er ikke lenger definert. I ligningsmodus er  
styresymbolet{\tt\ \backslash !\ }fremdeles definert som \qt{negativt tynt 
mellomrom}. Skrivemåten{\tt\ \backslash it\backslash\$ }gav
tidligere {\it\pound}, %egentlig: $\mathchar"424 $, 
men gir nå {\it\$}. Tegnene{\tt\ < > | }(og{\tt\ "}) i tekstmodus var 
tidligere bare brukbare i skrivemaskinskrift,
men kan nå anvendes i alle tekstfonter.
Makroene{\tt\ \backslash\{},{\tt\ \backslash\}\ }og{\tt\ \backslash
backslash }var tidligere bare definert i ligningsmodus, 
men gjelder nå også i tekstmodus.
\item{$\bullet$}I makroen{\tt\ \backslash hyphenation }kan både
bokstavene i ISO Latin 1 og makroer for bokstavene i dc-fontene benyttes.
Man kan altså 
skrive{\tt\ \backslash hyphenation\{ång-ström\} }eller{\tt\ \backslash
hyphenation\{\backslash aa ng-str\backslash "om\}}. 
I begge tilfeller vil \qt{Ångström} alltid bli riktig delt. 
Klammer kan imidlertid ikke benyttes
i{\tt\ \backslash hyphenation}. Således gir skrivemåten{\tt\ \backslash 
hyphenation\{\{\backslash aa\}ng-str\backslash "om\} }feilmelding i {\TeX}.
\item{$\bullet$}I makroene{\tt\ \backslash uppercase }og{\tt\ \backslash
lowercase }kan bokstavene i ISO Latin 1 og makroer for diakritiske tegn
benyttes. Makroer for egne bokstaver slik som{\tt\ \backslash aa
\backslash oe \backslash l }får imidlertid ikke riktig behandling.
Heller ikke bokstaver som skifter diakritisk tegn (som \p
d, \v D og \p t, \v T) får riktig behandling. 
Således gir kommandoen{\tt\ \backslash uppercase\{\backslash 
"o\backslash oe\backslash ss\backslash l\backslash k a\backslash
"\backslash i\backslash p t\} }resultatet
\qt{\uppercase{\"o\oe\ss\l\k a\"\i\p t}}.
For å avhjelpe dette, er det 
innført to nye makroer{\tt\ \backslash upcase }og{\tt\
\backslash lowcase}. Disse gir riktig behandling for alle bokstaver i
dc-fontene, hva enten de skrives direkte eller som makroer, samt de
fleste bokstaver med diakritiske tegn.
Således gir{\tt\ \backslash upcase\{\backslash 
"o\backslash oe\backslash ss\backslash l\backslash k a\backslash
"\backslash i\backslash p t\} }resultatet
\qt{\upcase{\"o\oe\ss\l\k a\"\i\p t}}.
Et unntak danner de litauiske vokaler med ogonek (\k i, \k u) og de 
latviske konsonanter med cédille (\p g, \c k, \c l, \c n). 
{\TeX} gir feilmelding hvis man forsøker å behandle
disse med{\tt\ \backslash upcase }eller{\tt\ \backslash lowcase}.
Makroene{\tt\ \backslash upcase }og{\tt\ \backslash lowcase }virker
dessuten ikke over avsnitt.
De aktive tegnene{\tt\ § ¡ £ « » }kan
ikke benyttes med {\tt \backslash uppercase}, og dermed heller ikke 
med{\tt\ \backslash upcase}. {\TeX} gir feilmelding ved slik bruk. 
De tilsvarende 
makroene{\tt\ \backslash S \backslash !\ \backslash pound \backslash qt
}kan imidlertid brukes. 
\item{$\bullet$}Utskrift til fil (med{\tt\ \backslash write}) 
--- f.eks.\ i forbindelse med utarbeidelse av et register --- var
tidligere problematisk i {\TeX} for ikke-engelske bokstaver. Alle
bokstaver i ISO Latin 1 blir nå skrevet ut som sådanne, enten de er
skrevet direkte eller som makroer. Andre dc-bokstaver blir skrevet ut
som makroer på formen{\tt\ \backslash char `\caret\caret xy }. 
Eksempelvis blir{\tt\ \backslash "o }skrevet ut som{\tt\
ö},{\tt\ \backslash ss }blir skrevet ut som{\tt\ ß}, 
{\tt \backslash oe }blir skrevet ut som{\tt\ \backslash
char `\caret\caret f7 }, mens{\tt\ \backslash k a }blir skrevet ut 
som{\tt\ \backslash char `\caret\caret a1 }. 
Siden makroen{\tt\ \hbox{\backslash char `\caret\caret xy} }sluker 
etterfølgende mellomrom, innebærer det at mellomrom vil forsvinne bak et 
ord som slutter med en slik makro. Bokstaver som ikke inngår i dc-fontene,
men som kan dannes med {\TeX}, vil normalt bli skrevet ut som makroer. 
Et unntak danner de litauiske vokaler med ogonek (\k i, \k u) og de 
latviske konsonanter med cédille (\p g, \c k, \c l, \c n). 
Disse vil ikke kunne bli viderebehandlet med
{\TeX} når de skrives ut til fil. Problemene med vanskelig lesbare
eller ikke behandelbare makroer reduseres ved å bruke{\tt\ \backslash string}.
Eksempelvis gir{\tt\ \backslash string\backslash k\backslash space 
a }utskriften{\tt\ \backslash k a}.
Dersom imidlertid de ordene som er skrevet ut til en fil, skal sorteres, er
det i praksis bare de bokstaver som inngår i ISO Latin 1, som er 
hensiktsmessige i slik utskrift.
\item{$\bullet$}dc-fontene benyttes overalt i tekstmodus. I ligningsmodus 
brukes cm-fontene som omtalt i {\TeX}-boken. 
Nedenfor er vist fonten dcr10 (tipunkts antikva). 
Tegnene har samme plassering i alle dc-fonter.
dc-fontene inneholder bokstavene i de viktigste europeiske språk som
skrives med latinsk skrift. Dessverre er det ikke funnet plass for
de katalanske bokstavene \lp, \Lp, 
de litauiske bokstavene \.e, \.E, \k i, \k I, \k u, \k U, \=u, \=U 
og de latviske bokstavene \=a, \=A, \=e, \=E, \=\i, \=I, \=u, \=U, 
\p g, \c G, \c k, \c K, \c l, \c L, \c n, \c N. Fra nordisk
synsvinkel er det også av interesse at de samiske bokstavene \tj, \TJ\
mangler. På den annen side inngår bokstavene \"y, \"Y visstnok ikke
i noe europeisk språk. De nederlandske bokstavkombinasjonene \y, \Y\
synes også å ha svært begrenset nytteverdi.


\vfil\eject
% A testbed for font evaluation (see The METAFONTbook, Appendix H)

\tracinglostchars=0
\tolerance=1000
\raggedbottom
\nopagenumbers
\parindent=0pt
\newlinechar=`@
\hyphenpenalty=200
\doublehyphendemerits=30000

\newcount\m \newcount\n \newcount\p \newdimen\dim
\chardef\other=12

\def\today{\ifcase\month\or
  January\or February\or March\or April\or May\or June\or
  July\or August\or September\or October\or November\or December\fi
  \space\number\day, \number\year}
\def\hours{\n=\time \divide\n 60
  \m=-\n \multiply\m 60 \advance\m \time
  \twodigits\n\twodigits\m}
\def\twodigits#1{\ifnum #1<10 0\fi \number#1}

\def\init{%\message{@Name of the font to test = }
  \def\fontname{dcr10} %\read-1 to\fontname 
  \startfont
  %\message{Now type a test command (\string\help\space for help):}
  }
\def\startfont{\font\testfont=\fontname
%  \leftline{\sevenrm Test of \fontname\unskip\ on \today\ at \hours}
  \medskip
  \testfont \setbaselineskip
  \ifdim\fontdimen6\testfont<10pt \rightskip=0pt plus 20pt
  \else\rightskip=0pt plus 2em \fi
  \spaceskip=\fontdimen2\testfont % space between words (\raggedright)
  \xspaceskip=\fontdimen2\testfont \advance\xspaceskip by\fontdimen7\testfont}

{\catcode`\|=0 \catcode`\\=\other
|gdef|help{|message{%
\init switches to another font;@%
\end or \bye finishes the run;@%
\table prints the font layout in tabular format;@%
\text prints a sample text, assuming TeX text font conventions;@%
\sample combines \table and \text;@%
\mixture mixes a background character with a series of others;@%
\alternation interleaves a background character with a series;@%
\alphabet prints all lowercase letters within a given background;@%
\ALPHABET prints all uppercase letters within a given background;@%
\series prints a series of letters within a given background;@%
\lowers prints a comprehensive test of lowercase;@%
\uppers prints a comprehensive test of uppercase;@%
\digits prints a comprehensive test of numerals;@%
\math prints a comprehensive test of TeX math italic;@%
\names prints a text that mixes upper and lower case;@%
\punct prints a punctuation test;@%
\bigtest combines many of the above routines;@%
\help repeats this message;@%
and you can use ordinary TeX commands (e.g., to \input a file).}}}

\def\setbaselineskip{\setbox0=\hbox{\n=0
\loop\char\n \ifnum \n<255 \advance\n 1 \repeat}
\baselineskip=6pt \advance\baselineskip\ht0 \advance\baselineskip\dp0 }

\def\setchar#1{{\escapechar-1\message{\string#1 character = }%
  \def\do##1{\catcode`##1=\other}\dospecials
  \read-1 to\next
  \expandafter\finsetchar\next\next#1}}
\def\finsetchar#1#2\next#3{\global\chardef#3=`#1
  \ifnum #3=`\# \global\chardef#3=#2 \fi}
\def\promptthree{\setchar\background
  \setchar\starting \setchar\ending}

\def\mixture{\promptthree \domix\mixpattern}
\def\alternation{\promptthree \domix\altpattern}
\def\mixpattern{\0\1\0\0\1\1\0\0\0\1\1\1\0\1}
\def\altpattern{\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0}
\def\domix#1{\par\chardef\0=\background \n=\starting
  \loop \chardef\1=\n #1\endgraf
  \ifnum \n<\ending \advance\n 1 \repeat}

\def\!{\discretionary{\background}{\background}{\background}}
\def\series{\promptthree \!\doseries\starting\ending\par}
\def\doseries#1#2{\n=#1\loop\char\n\!\ifnum\n<#2\advance\n 1 \repeat}
\def\complower{\!\doseries{`a}{`z}\doseries{'31}{'34}\par}
\def\compupper{\!\doseries{`A}{`Z}\doseries{'35}{'37}\par}
\def\compdigs{\!\doseries{`0}{`9}\par}
\def\alphabet{\setchar\background\complower}
\def\ALPHABET{\setchar\background\compupper}

\def\lowers{\docomprehensive\complower{`a}{`z}{'31}{'34}}
\def\uppers{\docomprehensive\compupper{`A}{`Z}{'35}{'37}}
\def\digits{\docomprehensive\compdigs{`0}{`4}{`5}{`9}}
\def\docomprehensive#1#2#3#4#5{\par\chardef\background=#2
  \loop{#1} \ifnum\background<#3\m=\background\advance\m 1
  \chardef\background=\m \repeat \chardef\background=#4
  \loop{#1} \ifnum\background<#5\m=\background\advance\m 1
  \chardef\background=\m \repeat}

\def\names{ {\AA}ngel\aa\ Beatrice Claire
  Diana \'Erica Fran\c{c}oise Ginette H\'el\`ene Iris
  Jackie K\=aren {\L}au\.ra Mar{\'\i}a N\H{a}ta{\l}{\u\i}e {\O}ctave
  Pauline Qu\^eneau Roxanne Sabine T\~a{\'\j}a Ur\v{s}ula
  Vivian Wendy Xanthippe Yv{\o}nne Z\"azilie\par}
\def\punct{\par\dopunct{min}\dopunct{pig}\dopunct{hid}
  \dopunct{HIE}\dopunct{TIP}\dopunct{fluff}
  \$1,234.56 + 7/8 = 9\% @ \#0\par}
\def\dopunct#1{#1,\ #1:\ #1;\ `#1'\ ?`#1?\ !`#1!\ (#1)\ [#1]\ #1*\ #1.\par}

\def\bigtest{\sample
  hamburgefonstiv HAMBURGEFONSTIV\par
  \names \punct \lowers \uppers \digits}

\def\math{\textfont1=\testfont \skewchar\testfont=\skewtrial
 \mathchardef\Gamma="100 \mathchardef\Delta="101
 \mathchardef\Theta="102 \mathchardef\Lambda="103 \mathchardef\Xi="104
 \mathchardef\Pi="105 \mathchardef\Sigma="106 \mathchardef\Upsilon="107
 \mathchardef\Phi="108 \mathchardef\Psi="109 \mathchardef\Omega="10A
 \def\ii{i} \def\jj{j}
 \def\\##1{|##1|+}\mathtrial
 \def\\##1{##1_2+}\mathtrial
 \def\\##1{##1^2+}\mathtrial
 \def\\##1{##1/2+}\mathtrial
 \def\\##1{2/##1+}\mathtrial
 \def\\##1{##1,{}+}\mathtrial
 \def\\##1{d##1+}\mathtrial
 \let\ii=\imath \let\jj=\jmath \def\\##1{\hat##1+}\mathtrial}
\newcount\skewtrial \skewtrial='177
\def\mathtrial{$\\A \\B \\C \\D \\E \\F \\G \\H \\I \\J \\K \\L \\M \\N \\O
 \\P \\Q \\R \\S \\T \\U \\V \\W \\X \\Y \\Z \\a \\b \\c \\d \\e \\f \\g
 \\h \\\ii \\\jj \\k \\l \\m \\n \\o \\p \\q \\r \\s \\t \\u \\v \\w \\x \\y
 \\z \\\alpha \\\beta \\\gamma \\\delta \\\epsilon \\\zeta \\\eta \\\theta
 \\\iota \\\kappa \\\lambda \\\mu \\\nu \\\xi \\\pi \\\rho \\\sigma \\\tau
 \\\upsilon \\\phi \\\chi \\\psi \\\omega \\\vartheta \\\varpi \\\varphi
 \\\Gamma \\\Delta \\\Theta \\\Lambda \\\Xi \\\Pi \\\Sigma \\\Upsilon
 \\\Phi \\\Psi \\\Omega \\\partial \\\ell \\\wp$\par}
\def\mathsy{\begingroup\skewtrial='060 % for math symbol font tests
 \def\mathtrial{$\\A \\B \\C \\D \\E \\F \\G \\H \\I \\J \\K \\L
  \\M \\N \\O \\P \\Q \\R \\S \\T \\U \\V \\W \\X \\Y \\Z$\par}
 \math\endgroup}

\def\oct#1{\hbox{\rm\'{}\kern-.2em\it#1\/\kern.05em}} % octal constant
\def\hex#1{\hbox{\rm\H{}\tt#1}} % hexadecimal constant
\def\setdigs#1"#2{\gdef\h{#2}% \h=hex prefix; \0\1=corresponding octal
 \m=\n \divide\m by 64 \xdef\0{\the\m}%
 \multiply\m by-64 \advance\m by\n \divide\m by 8 \xdef\1{\the\m}}
\def\testrow{\setbox0=\hbox{\penalty 1\def\\{\char"\h}%
 \\0\\1\\2\\3\\4\\5\\6\\7\\8\\9\\A\\B\\C\\D\\E\\F%
 \global\p=\lastpenalty}} % \p=1 if none of the characters exist
\def\oddline{\cr
  \noalign{\nointerlineskip}
  \multispan{19}\hrulefill&
  \setbox0=\hbox{\lower 2.3pt\hbox{\hex{\h x}}}\smash{\box0}\cr
  \noalign{\nointerlineskip}}
\newif\ifskipping
\def\evenline{\loop\skippingfalse
 \ifnum\n<256 \m=\n \divide\m 16 \chardef\next=\m
 \expandafter\setdigs\meaning\next \testrow
 \ifnum\p=1 \skippingtrue \fi\fi
 \ifskipping \global\advance\n 16 \repeat
 \ifnum\n=256 \let\next=\endchart\else\let\next=\morechart\fi
 \next}
\def\morechart{\cr\noalign{\hrule\penalty5000}
 \chartline \oddline \m=\1 \advance\m 1 \xdef\1{\the\m}
 \chartline \evenline}
\def\chartline{&\oct{\0\1x}&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&}
\def\chartstrut{\lower4.5pt\vbox to14pt{}}
\def\table{$$\global\n=0
  \halign to\hsize\bgroup
    \chartstrut##\tabskip0pt plus10pt&
    &\hfil##\hfil&\vrule##\cr
    \lower6.5pt\null
    &&&\oct0&&\oct1&&\oct2&&\oct3&&\oct4&&\oct5&&\oct6&&\oct7&\evenline}
\def\endchart{\cr\noalign{\hrule}
  \raise11.5pt\null&&&\hex 8&&\hex 9&&\hex A&&\hex B&
  &\hex C&&\hex D&&\hex E&&\hex F&\cr\egroup$$\par}
\def\:{\setbox0=\hbox{\char\n}%
  \ifdim\ht0>7.5pt\reposition
  \else\ifdim\dp0>2.5pt\reposition\fi\fi
  \box0\global\advance\n 1 }
\def\reposition{\setbox0=\vbox{\kern2pt\box0}\dim=\dp0
  \advance\dim 2pt \dp0=\dim}
\def\centerlargechars{
  \def\reposition{\setbox0=\hbox{$\vcenter{\kern2pt\box0\kern2pt}$}}}

\def\text{{\advance\baselineskip-4pt
\setbox0=\hbox{abcdefghijklmnopqrstuvwxyz}
\ifdim\hsize>2\wd0 \ifdim 15pc>2\wd0 \hsize=15pc \else \hsize=2\wd0 \fi\fi
On November 14, 1885, Senator \& Mrs.~Leland Stanford called
together at their San Francisco mansion the 24~prominent men who had
been chosen as the first trustees of The Leland Stanford Junior University.
They handed to the board the Founding Grant of the University, which they
had executed three days before. This document---with various amendments,
legislative acts, and court decrees---remains as the University's charter.
In bold, sweeping language it stipulates that the objectives of the University
are ``to qualify students for personal success and direct usefulness in life;
and to promote the publick welfare by exercising an influence in behalf of
humanity and civilization, teaching the blessings of liberty regulated by
law, and inculcating love and reverence for the great principles of
government as derived from the inalienable rights of man to life, liberty,
and the pursuit of happiness.'' \moretext
(!`THE DAZED BROWN FOX QUICKLY GAVE 12345--67890 JUMPS!)\par}}
\def\moretext{?`But aren't Kafka's Schlo{\ss} and {\AE}sop's {\OE}uvres
often na{\"\i}ve  vis-\`a-vis the d{\ae}monic ph{\oe}nix's official r\^ole
in fluffy souffl\'es? }
\def\omitaccents{\let\moretext=\relax}

\def\sample{\table\text}

\ifx\noinit!\else\init\fi


\table
\end