\hoffset=-0.3truecm \hsize=16.5truecm \vsize=24.5truecm \font\tolvfet=dcbx12 \language\norwegian \nopagenumbers \def\idag{[16.\ mars 1997]} \def\TJ{\ooalign{\hidewidth\vrule height 1.0ex depth -0.96ex width 0.42em\kern0.03em\hidewidth\crcr T}} \def\tj{\leavevmode\rlap{\vrule height 0.65ex depth -0.64ex width 0.28em}t} \headline{\ifnum\pageno>1 \rm\idag\hfil side \folio\else\rm\idag\hfil\fi} \centerline{\tolvfet Euro\TeX} \bigskip\noindent Fra og med versjon 3.0 tillater {\TeX} bruk av åttebits fonter i manuskriptet. I Euro{\TeX} er dette utnyttet, slik at ikke-engelske bokstaver i størst mulig grad behandles på samme måte som engelske bokstaver. Denne beskrivelse gjelder Euro{\TeX}-utvidelsene som bygger på \qt{plain} {\TeX}, versjon 3.141, med bruk av dc-fonter. \bigskip \item{$\bullet$}Ikke-engelske bokstaver tillates i manuskriptets tekstdel (i ligninger bare ved bruk av{\tt\ \backslash hbox}). Man kan benytte alle bokstaver i fonten ISO Latin 1 unntatt bokstaven{\tt\ \"y}. Bokstaver som{\tt\ æ ø å ä ö ü ß à â ç è é ê î ï ô û ù }kan altså skrives direkte inn i{\tt\ tex}-filen. Omskrivninger som{\tt\ \backslash ae \backslash o \backslash aa \backslash "a \backslash "o \backslash "u \backslash ss \backslash `a \backslash \caret a \backslash c c \backslash `e \backslash 'e \backslash \caret e \backslash \caret\backslash i \backslash "\backslash i \backslash \caret o \backslash \caret u \backslash `u }blir imidlertid fortsatt forstått. Bokstavene i fonten ISO Latin 1 kan også benyttes i styreord. Tegn i ISO Latin 1 som ikke er bokstaver, blir i regelen ikke forstått. {\TeX} forstår imidlertid tegnene{\tt\ § ¡ ¿ £ « » }i tekstmodus og tegnene{\tt\ $±$ $·$ }i ligningsmodus. \item{$\bullet$}{\TeX} kan dele ord som inneholder bokstavene i dc-fonten. Behandlingen blir den samme, enten bokstavene skrives direkte eller ved hjelp av makroer. \item{$\bullet$}Språk kan velges med kommandoen{\tt\ \backslash language\backslash $\langle${\rm språk}$\rangle$}, hvor $\langle$språk$\rangle$ er et av ordene{\tt\ english german french italian polish danish norwegian swedish icelandic finnish}. Ved valg av språk settes regler for orddeling, anførselstegn og setningsmellomrom. For hvert av de ti språkene er det lest inn en stavelsesliste, med regler for hvordan ord kan deles. Riktige anførselstegn i hvert enkelt språk fremkommer ved å skrive{\tt\ \backslash qt\{$\langle${\rm tekst}$\rangle$\}\ }eller --- for enkle anførselstegn ---{\tt\ \backslash siqt\{$\langle${\rm tekst}$\rangle$\}}. De ulike anførselstegn er behandlet nedenfor. Setningsmellomrom er for alle språk unntatt fransk satt til{\tt\ \backslash nonfrenchspacing}; for fransk er den satt til{\tt\ \backslash frenchspacing}. Man kan veksle mellom språk vilkårlig ofte innenfor et dokument. Språkvalget gjelder inntil et nytt språk velges. Ved utelatelse av kommandoen{\tt\ \backslash language\backslash $\langle${\rm språk}$\rangle$ }velges engelsk. \item{$\bullet$}Test på det valgte språk kan gjennomføres med kommandoen{\tt\ \backslash ifnum\backslash language=\backslash englishhyphenation } og tilsvarende for de andre språkene. Andre{\tt\ \backslash if}-tester kan også benyttes. \item{$\bullet$}Anførselstegn skrives tradisjonelt forskjellig i de ulike språk. Den vanligste skrivemåten i de ti språkene er: \hihi{engelsk} \lohi{tysk} \ltgt{fransk} \ltgt{italiensk} \lohi{polsk} \lohi{dansk} \ltgt{norsk} \hiqq{svensk} \lohi{islandsk} \hiqq{finsk}. Ved å skrive{\tt\ \backslash qt\{$\langle${\rm tekst}$\rangle$\}\ }fåes de nevnte anførselstegn i de ti språkene. Enkle anførselstegn fåes ved å skrive{\tt\ \backslash siqt\{$\langle${\rm tekst}$\rangle$\}}. Med dette styreordet fåes altså: \sihihi{engelsk} \silohi{tysk} \siltgt{fransk} \siltgt{italiensk} \silohi{polsk} \silohi{dansk} \siltgt{norsk} \sihiqq{svensk} \silohi{islandsk} \sihiqq{finsk}. Uavhengig av språkvalget er fortsatt{\tt\ `` }og{\tt\ '' }ligaturer for `` og ''. Videre er{\tt\ << }og{\tt\ >> }ligaturer for << og >>. Disse kan også frembringes ved å skrive dem direkte, altså{\tt\ « }og{\tt\ »}. Likeledes kan enkelttegnene ` og ' naturligvis skrives direkte med{\tt\ ` }og{\tt\ '}. Også de øvrige anførselstegnene kan velges uavhengig av det valgte språk. Anførselstegnene kan frembringes som vist i nedenstående tabell. Tabellen viser samtidig i hvilke språk et anførselstegn tradisjonelt brukes. \halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr \backslash lohi\{nede-oppe\}&\lohi{nede-oppe}&tysk polsk dansk islandsk\cr \backslash hihi\{oppe-oppe\}&\hihi{oppe-oppe}&engelsk spansk italiensk\cr \backslash hiqq\{oppe-like\}&\hiqq{oppe-like}&svensk finsk norsk\cr \backslash ltgt\{utover\}&\ltgt{utover}&fransk italiensk spansk norsk\cr \backslash gtlt\{innover\}&\gtlt{innover}&tysk dansk\cr \backslash gtgt\{høyrevendt\}&\gtgt{høyrevendt}&svensk finsk\cr} \item{}De enkle anførselstegnene fremkommer ved å sette{\tt\ si }foran, altså med makroene{\tt\ \backslash silohi \backslash sihihi \backslash sihiqq \backslash siltgt \backslash sigtlt \backslash sigtgt}. For foranstilte gåseøyne gir makroen{\tt\ \backslash hiqq }litt bedre plassering enn ligaturen{\tt\ ''}: \halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil\cr \backslash hiqq\{svensk\}&\hiqq{svensk}\cr ''svensk''&''svensk''.\cr} \item{}Kan du se forskjellen? \item{$\bullet$}Makroer for bokstaver og diakritiske tegn. I tillegg til de bokstaver som er definert i {\TeX}-boken, har følgende bokstaver egne navn: \halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\ #\hfil&\qquad #\hfil\cr \backslash dh \backslash DH &\dh &\DH &(stungen d (edd))\cr \backslash th \backslash TH &\th &\TH &(thorn)\cr \backslash ng \backslash NG &\ng &\NG &(samisk eng)\cr \backslash y \ \backslash Y &\y &\Y &(nederlandsk ij)\cr \backslash dj \backslash DJ &\dj &\DJ &(kroatisk og samisk gjennomstrøken d)\cr \backslash lp \backslash Lp &\hbox{\lp}&\hbox{\Lp}&(katalansk l prikk, som i \qt{para\lp lel}).\cr} \item{}({\tt\backslash lp } er egentlig ikke en bokstav, men en makro som setter en prikk bak l-en hvis ordet ikke deles der.) Diakritiske tegn (tødler, aksenter o.l.) kan frembringes som omtalt i {\TeX}-boken. Tre tilleggsmakroer er definert: \halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr \backslash k o &\k o &(kvist, ogonek, høyrejustert for \k A, \k E, \k a, \k u)\cr \backslash p L &\p L &(merket, bare for tsjekkisk og slovakisk \p d, \p t, \p l, \p L og latvisk \p g)\cr \backslash r u &\r u &(ring).\cr} \item{}Med ovenstående makroer kan man skrive navn som Lech Wa\l\k esa, Pel\.eda Lazdyn\k u, Pie\v s\p tany, \TH ingvellir, Morgunbla\dh i{\dh} og B\'a\dj a\v soaivi. Korrekte skrivemåter for slike navn kan ikke frembringes med de tradisjonelle cm-fontene. \item{$\bullet$}Styresymbolet{\tt\ \backslash| }benyttes til å skille tegn. Det kan brukes til å skille et ord fra en bindestrek (-) dersom {\TeX} ikke klarer å dele ordet. Hvis for eksempel {\TeX} ikke klarer å dele{\tt\ \$n\$-komponentsystem}, kan man isteden skrive{\tt\ \$n\$-\backslash|komponentsystem}. Tilsvarende, hvis {\TeX} ikke klarer å dele ordet foran bindestreken i et uttrykk som{\tt\ Tsjebysjov-polynomer}, kan man isteden skrive{\tt\ Tsjebysjov\backslash|-polynomer}. Med en slik bruk av{\tt\ \backslash| }vil {\TeX} kunne dele de aktuelle ordene. Bak en apostrof (') kan{\tt\ \backslash| }brukes på samme måte. For å få {\TeX} til å dele ordet \qt{d'Alembert} kan man skrive{\tt\ d'\backslash|Alembert}. Bak en skråstrek (/) kan{\tt\ \backslash| }også brukes på denne måten, men makroen{\tt\ \backslash hskip0pt }vil der være bedre siden denne tillater ombrekk umiddelbart bak skråstreken. Styresymbolet{\tt\ \backslash| }kan også brukes til å skille tegnene i en ligatur. Således gir{\tt\ fl }ligaturen \qt{fl}, mens{\tt\ f\backslash|l }gir \qt{f\|l}. En slik splitting av ligaturer er nesten aldri viktig, men for kyrilliske fonter kan den være påkrevet. I ligningsmodus gir{\tt\ \backslash| }normtegnet $\|$. \item{$\bullet$}For tysk orddeling er to makroer definert. Makroen{\tt\ \backslash SS }er stor ß (eszett). Den gir utskriften \qt{SS}, men fremkaller en annen orddeling enn den man får ved å skrive{\tt\ SS}. Skrivemåten{\tt\ \backslash SS }gir alltid riktig orddeling for stor ß. Dette er vist i nedenstående tabell: \halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr GRÖSSE &GRÖS-SE &(galt)\cr GRÖ\backslash SS E &GRÖ-SSE &(riktig, jevnfør Grö-ße)\cr MASSTHEORIE &MASSTHEO-RIE &(mangler en bindestrek)\cr MA\backslash SS THEORIE &MASS-THEO-RIE &(fullstendig, som i Maß-theo-rie).\cr} \item{}Makroen{\tt\ \backslash ck }(og den tilhørende for store bokstaver{\tt\ \backslash CK}) gir riktig orddeling i gammel rettskrivning for bokstavkombinasjonen \qt{ck}. Med skrivemåten{\tt\ Verrü\backslash ck ungen }fåes således orddelingsmulighetene \qt{Ver-rückungen}, \qt{Verrük-kungen} og \qt{Verrückun-gen}. Makroen må imidlertid ikke benyttes i ord hvor \qt{ck} ikke kan deles, slik som i ordet \qt{rückwärts}. Skrivemåten{\tt\ rü\backslash ck wärts }ville gi orddelingen \qt{rük-kwärts} (galt), mens skrivemåten{\tt\ rückwärts }gir orddelingen \qt{rück-wärts} (korrekt). \item{$\bullet$}For skandinavisk og tysk før rettskrivningsreformen er definert makroer for tre like konsonanter som er trukket sammen til to. Slike konsonantgrupper må deles slik at man får $2+1$ like konsonanter. Eksempler på slike ord er \qt{to\ppp unkt} og \qt{ta\lll inje} (norsk) og \qt{Nu\lll ösung} og \qt{Progra\mmm odul} (tysk) som ved deling på det aktuelle sted heter \qt{topp-punkt}, \qt{tall-linje}, \qt{Null-lösung} og \qt{Programm-modul}. Ved å benytte skrivemåtene{\tt\ to\backslash ppp unkt}, {\tt ta\backslash lll inje}, {\tt Nu\backslash lll ösung }og{\tt\ Progra\backslash mmm odul }fåes alltid riktig utskrift av disse ordene. Følgende makroer gir korrekt behandling av slike konsonantgrupper:{\tt\ \backslash bbb},{\tt\ \backslash ddd},{\tt\ \backslash fff},{\tt\ \backslash ggg},{\tt\ \backslash kkk},{\tt\ \backslash lll},{\tt\ \backslash mmm},{\tt\ \backslash nnn},{\tt\ \backslash ppp},{\tt\ \backslash rrr},{\tt\ \backslash sss},{\tt\ \backslash ttt}. (Tilsvarende for store bokstaver:{\tt\ \backslash BBB},{\tt\ \backslash DDD}, osv.) \item{$\bullet$}Åttebitsfontene inneholder enkelte tegn som har egne navn. Disse er vist i følgende tabell: \halign{\qquad\qquad\tt #\hfil&\qquad gir\quad #\hfil&\qquad #\hfil\cr \backslash pound &\pound\cr \backslash promille &\promille\cr \backslash ? &\? &(omvendt spørsmålstegn)\cr \backslash ! &\! &(omvendt utropstegn)\cr \backslash caret &\caret &(innskuddstegn (litt forskjellig fra cirkumfleks \^{}))\cr \backslash wave &\wave &(gjentagelsestegn (litt forskjellig fra tilde \~{}))\cr \backslash underscore &\underscore &(understrek (forskjellig fra makroen{\tt\ \backslash \underscore\ }som gir \_))\cr \backslash visiblespace &\visiblespace &(synlig mellomrom).\cr} \item{}Tegnfølgene{\tt\ ?`\ }og{\tt\ !`\ }var tidligere ligaturer for \? og \!, men disse er ikke lenger definert. I ligningsmodus er styresymbolet{\tt\ \backslash !\ }fremdeles definert som \qt{negativt tynt mellomrom}. Skrivemåten{\tt\ \backslash it\backslash\$ }gav tidligere {\it\pound}, %egentlig: $\mathchar"424 $, men gir nå {\it\$}. Tegnene{\tt\ < > | }(og{\tt\ "}) i tekstmodus var tidligere bare brukbare i skrivemaskinskrift, men kan nå anvendes i alle tekstfonter. Makroene{\tt\ \backslash\{},{\tt\ \backslash\}\ }og{\tt\ \backslash backslash }var tidligere bare definert i ligningsmodus, men gjelder nå også i tekstmodus. \item{$\bullet$}I makroen{\tt\ \backslash hyphenation }kan både bokstavene i ISO Latin 1 og makroer for bokstavene i dc-fontene benyttes. Man kan altså skrive{\tt\ \backslash hyphenation\{ång-ström\} }eller{\tt\ \backslash hyphenation\{\backslash aa ng-str\backslash "om\}}. I begge tilfeller vil \qt{Ångström} alltid bli riktig delt. Klammer kan imidlertid ikke benyttes i{\tt\ \backslash hyphenation}. Således gir skrivemåten{\tt\ \backslash hyphenation\{\{\backslash aa\}ng-str\backslash "om\} }feilmelding i {\TeX}. \item{$\bullet$}I makroene{\tt\ \backslash uppercase }og{\tt\ \backslash lowercase }kan bokstavene i ISO Latin 1 og makroer for diakritiske tegn benyttes. Makroer for egne bokstaver slik som{\tt\ \backslash aa \backslash oe \backslash l }får imidlertid ikke riktig behandling. Heller ikke bokstaver som skifter diakritisk tegn (som \p d, \v D og \p t, \v T) får riktig behandling. Således gir kommandoen{\tt\ \backslash uppercase\{\backslash "o\backslash oe\backslash ss\backslash l\backslash k a\backslash "\backslash i\backslash p t\} }resultatet \qt{\uppercase{\"o\oe\ss\l\k a\"\i\p t}}. For å avhjelpe dette, er det innført to nye makroer{\tt\ \backslash upcase }og{\tt\ \backslash lowcase}. Disse gir riktig behandling for alle bokstaver i dc-fontene, hva enten de skrives direkte eller som makroer, samt de fleste bokstaver med diakritiske tegn. Således gir{\tt\ \backslash upcase\{\backslash "o\backslash oe\backslash ss\backslash l\backslash k a\backslash "\backslash i\backslash p t\} }resultatet \qt{\upcase{\"o\oe\ss\l\k a\"\i\p t}}. Et unntak danner de litauiske vokaler med ogonek (\k i, \k u) og de latviske konsonanter med cédille (\p g, \c k, \c l, \c n). {\TeX} gir feilmelding hvis man forsøker å behandle disse med{\tt\ \backslash upcase }eller{\tt\ \backslash lowcase}. Makroene{\tt\ \backslash upcase }og{\tt\ \backslash lowcase }virker dessuten ikke over avsnitt. De aktive tegnene{\tt\ § ¡ £ « » }kan ikke benyttes med {\tt \backslash uppercase}, og dermed heller ikke med{\tt\ \backslash upcase}. {\TeX} gir feilmelding ved slik bruk. De tilsvarende makroene{\tt\ \backslash S \backslash !\ \backslash pound \backslash qt }kan imidlertid brukes. \item{$\bullet$}Utskrift til fil (med{\tt\ \backslash write}) --- f.eks.\ i forbindelse med utarbeidelse av et register --- var tidligere problematisk i {\TeX} for ikke-engelske bokstaver. Alle bokstaver i ISO Latin 1 blir nå skrevet ut som sådanne, enten de er skrevet direkte eller som makroer. Andre dc-bokstaver blir skrevet ut som makroer på formen{\tt\ \backslash char `\caret\caret xy }. Eksempelvis blir{\tt\ \backslash "o }skrevet ut som{\tt\ ö},{\tt\ \backslash ss }blir skrevet ut som{\tt\ ß}, {\tt \backslash oe }blir skrevet ut som{\tt\ \backslash char `\caret\caret f7 }, mens{\tt\ \backslash k a }blir skrevet ut som{\tt\ \backslash char `\caret\caret a1 }. Siden makroen{\tt\ \hbox{\backslash char `\caret\caret xy} }sluker etterfølgende mellomrom, innebærer det at mellomrom vil forsvinne bak et ord som slutter med en slik makro. Bokstaver som ikke inngår i dc-fontene, men som kan dannes med {\TeX}, vil normalt bli skrevet ut som makroer. Et unntak danner de litauiske vokaler med ogonek (\k i, \k u) og de latviske konsonanter med cédille (\p g, \c k, \c l, \c n). Disse vil ikke kunne bli viderebehandlet med {\TeX} når de skrives ut til fil. Problemene med vanskelig lesbare eller ikke behandelbare makroer reduseres ved å bruke{\tt\ \backslash string}. Eksempelvis gir{\tt\ \backslash string\backslash k\backslash space a }utskriften{\tt\ \backslash k a}. Dersom imidlertid de ordene som er skrevet ut til en fil, skal sorteres, er det i praksis bare de bokstaver som inngår i ISO Latin 1, som er hensiktsmessige i slik utskrift. \item{$\bullet$}dc-fontene benyttes overalt i tekstmodus. I ligningsmodus brukes cm-fontene som omtalt i {\TeX}-boken. Nedenfor er vist fonten dcr10 (tipunkts antikva). Tegnene har samme plassering i alle dc-fonter. dc-fontene inneholder bokstavene i de viktigste europeiske språk som skrives med latinsk skrift. Dessverre er det ikke funnet plass for de katalanske bokstavene \lp, \Lp, de litauiske bokstavene \.e, \.E, \k i, \k I, \k u, \k U, \=u, \=U og de latviske bokstavene \=a, \=A, \=e, \=E, \=\i, \=I, \=u, \=U, \p g, \c G, \c k, \c K, \c l, \c L, \c n, \c N. Fra nordisk synsvinkel er det også av interesse at de samiske bokstavene \tj, \TJ\ mangler. På den annen side inngår bokstavene \"y, \"Y visstnok ikke i noe europeisk språk. De nederlandske bokstavkombinasjonene \y, \Y\ synes også å ha svært begrenset nytteverdi. \vfil\eject % A testbed for font evaluation (see The METAFONTbook, Appendix H) \tracinglostchars=0 \tolerance=1000 \raggedbottom \nopagenumbers \parindent=0pt \newlinechar=`@ \hyphenpenalty=200 \doublehyphendemerits=30000 \newcount\m \newcount\n \newcount\p \newdimen\dim \chardef\other=12 \def\today{\ifcase\month\or January\or February\or March\or April\or May\or June\or July\or August\or September\or October\or November\or December\fi \space\number\day, \number\year} \def\hours{\n=\time \divide\n 60 \m=-\n \multiply\m 60 \advance\m \time \twodigits\n\twodigits\m} \def\twodigits#1{\ifnum #1<10 0\fi \number#1} \def\init{%\message{@Name of the font to test = } \def\fontname{dcr10} %\read-1 to\fontname \startfont %\message{Now type a test command (\string\help\space for help):} } \def\startfont{\font\testfont=\fontname % \leftline{\sevenrm Test of \fontname\unskip\ on \today\ at \hours} \medskip \testfont \setbaselineskip \ifdim\fontdimen6\testfont<10pt \rightskip=0pt plus 20pt \else\rightskip=0pt plus 2em \fi \spaceskip=\fontdimen2\testfont % space between words (\raggedright) \xspaceskip=\fontdimen2\testfont \advance\xspaceskip by\fontdimen7\testfont} {\catcode`\|=0 \catcode`\\=\other |gdef|help{|message{% \init switches to another font;@% \end or \bye finishes the run;@% \table prints the font layout in tabular format;@% \text prints a sample text, assuming TeX text font conventions;@% \sample combines \table and \text;@% \mixture mixes a background character with a series of others;@% \alternation interleaves a background character with a series;@% \alphabet prints all lowercase letters within a given background;@% \ALPHABET prints all uppercase letters within a given background;@% \series prints a series of letters within a given background;@% \lowers prints a comprehensive test of lowercase;@% \uppers prints a comprehensive test of uppercase;@% \digits prints a comprehensive test of numerals;@% \math prints a comprehensive test of TeX math italic;@% \names prints a text that mixes upper and lower case;@% \punct prints a punctuation test;@% \bigtest combines many of the above routines;@% \help repeats this message;@% and you can use ordinary TeX commands (e.g., to \input a file).}}} \def\setbaselineskip{\setbox0=\hbox{\n=0 \loop\char\n \ifnum \n<255 \advance\n 1 \repeat} \baselineskip=6pt \advance\baselineskip\ht0 \advance\baselineskip\dp0 } \def\setchar#1{{\escapechar-1\message{\string#1 character = }% \def\do##1{\catcode`##1=\other}\dospecials \read-1 to\next \expandafter\finsetchar\next\next#1}} \def\finsetchar#1#2\next#3{\global\chardef#3=`#1 \ifnum #3=`\# \global\chardef#3=#2 \fi} \def\promptthree{\setchar\background \setchar\starting \setchar\ending} \def\mixture{\promptthree \domix\mixpattern} \def\alternation{\promptthree \domix\altpattern} \def\mixpattern{\0\1\0\0\1\1\0\0\0\1\1\1\0\1} \def\altpattern{\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0\1\0} \def\domix#1{\par\chardef\0=\background \n=\starting \loop \chardef\1=\n #1\endgraf \ifnum \n<\ending \advance\n 1 \repeat} \def\!{\discretionary{\background}{\background}{\background}} \def\series{\promptthree \!\doseries\starting\ending\par} \def\doseries#1#2{\n=#1\loop\char\n\!\ifnum\n<#2\advance\n 1 \repeat} \def\complower{\!\doseries{`a}{`z}\doseries{'31}{'34}\par} \def\compupper{\!\doseries{`A}{`Z}\doseries{'35}{'37}\par} \def\compdigs{\!\doseries{`0}{`9}\par} \def\alphabet{\setchar\background\complower} \def\ALPHABET{\setchar\background\compupper} \def\lowers{\docomprehensive\complower{`a}{`z}{'31}{'34}} \def\uppers{\docomprehensive\compupper{`A}{`Z}{'35}{'37}} \def\digits{\docomprehensive\compdigs{`0}{`4}{`5}{`9}} \def\docomprehensive#1#2#3#4#5{\par\chardef\background=#2 \loop{#1} \ifnum\background<#3\m=\background\advance\m 1 \chardef\background=\m \repeat \chardef\background=#4 \loop{#1} \ifnum\background<#5\m=\background\advance\m 1 \chardef\background=\m \repeat} \def\names{ {\AA}ngel\aa\ Beatrice Claire Diana \'Erica Fran\c{c}oise Ginette H\'el\`ene Iris Jackie K\=aren {\L}au\.ra Mar{\'\i}a N\H{a}ta{\l}{\u\i}e {\O}ctave Pauline Qu\^eneau Roxanne Sabine T\~a{\'\j}a Ur\v{s}ula Vivian Wendy Xanthippe Yv{\o}nne Z\"azilie\par} \def\punct{\par\dopunct{min}\dopunct{pig}\dopunct{hid} \dopunct{HIE}\dopunct{TIP}\dopunct{fluff} \$1,234.56 + 7/8 = 9\% @ \#0\par} \def\dopunct#1{#1,\ #1:\ #1;\ `#1'\ ?`#1?\ !`#1!\ (#1)\ [#1]\ #1*\ #1.\par} \def\bigtest{\sample hamburgefonstiv HAMBURGEFONSTIV\par \names \punct \lowers \uppers \digits} \def\math{\textfont1=\testfont \skewchar\testfont=\skewtrial \mathchardef\Gamma="100 \mathchardef\Delta="101 \mathchardef\Theta="102 \mathchardef\Lambda="103 \mathchardef\Xi="104 \mathchardef\Pi="105 \mathchardef\Sigma="106 \mathchardef\Upsilon="107 \mathchardef\Phi="108 \mathchardef\Psi="109 \mathchardef\Omega="10A \def\ii{i} \def\jj{j} \def\\##1{|##1|+}\mathtrial \def\\##1{##1_2+}\mathtrial \def\\##1{##1^2+}\mathtrial \def\\##1{##1/2+}\mathtrial \def\\##1{2/##1+}\mathtrial \def\\##1{##1,{}+}\mathtrial \def\\##1{d##1+}\mathtrial \let\ii=\imath \let\jj=\jmath \def\\##1{\hat##1+}\mathtrial} \newcount\skewtrial \skewtrial='177 \def\mathtrial{$\\A \\B \\C \\D \\E \\F \\G \\H \\I \\J \\K \\L \\M \\N \\O \\P \\Q \\R \\S \\T \\U \\V \\W \\X \\Y \\Z \\a \\b \\c \\d \\e \\f \\g \\h \\\ii \\\jj \\k \\l \\m \\n \\o \\p \\q \\r \\s \\t \\u \\v \\w \\x \\y \\z \\\alpha \\\beta \\\gamma \\\delta \\\epsilon \\\zeta \\\eta \\\theta \\\iota \\\kappa \\\lambda \\\mu \\\nu \\\xi \\\pi \\\rho \\\sigma \\\tau \\\upsilon \\\phi \\\chi \\\psi \\\omega \\\vartheta \\\varpi \\\varphi \\\Gamma \\\Delta \\\Theta \\\Lambda \\\Xi \\\Pi \\\Sigma \\\Upsilon \\\Phi \\\Psi \\\Omega \\\partial \\\ell \\\wp$\par} \def\mathsy{\begingroup\skewtrial='060 % for math symbol font tests \def\mathtrial{$\\A \\B \\C \\D \\E \\F \\G \\H \\I \\J \\K \\L \\M \\N \\O \\P \\Q \\R \\S \\T \\U \\V \\W \\X \\Y \\Z$\par} \math\endgroup} \def\oct#1{\hbox{\rm\'{}\kern-.2em\it#1\/\kern.05em}} % octal constant \def\hex#1{\hbox{\rm\H{}\tt#1}} % hexadecimal constant \def\setdigs#1"#2{\gdef\h{#2}% \h=hex prefix; \0\1=corresponding octal \m=\n \divide\m by 64 \xdef\0{\the\m}% \multiply\m by-64 \advance\m by\n \divide\m by 8 \xdef\1{\the\m}} \def\testrow{\setbox0=\hbox{\penalty 1\def\\{\char"\h}% \\0\\1\\2\\3\\4\\5\\6\\7\\8\\9\\A\\B\\C\\D\\E\\F% \global\p=\lastpenalty}} % \p=1 if none of the characters exist \def\oddline{\cr \noalign{\nointerlineskip} \multispan{19}\hrulefill& \setbox0=\hbox{\lower 2.3pt\hbox{\hex{\h x}}}\smash{\box0}\cr \noalign{\nointerlineskip}} \newif\ifskipping \def\evenline{\loop\skippingfalse \ifnum\n<256 \m=\n \divide\m 16 \chardef\next=\m \expandafter\setdigs\meaning\next \testrow \ifnum\p=1 \skippingtrue \fi\fi \ifskipping \global\advance\n 16 \repeat \ifnum\n=256 \let\next=\endchart\else\let\next=\morechart\fi \next} \def\morechart{\cr\noalign{\hrule\penalty5000} \chartline \oddline \m=\1 \advance\m 1 \xdef\1{\the\m} \chartline \evenline} \def\chartline{&\oct{\0\1x}&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&\:&&} \def\chartstrut{\lower4.5pt\vbox to14pt{}} \def\table{$$\global\n=0 \halign to\hsize\bgroup \chartstrut##\tabskip0pt plus10pt& &\hfil##\hfil&\vrule##\cr \lower6.5pt\null &&&\oct0&&\oct1&&\oct2&&\oct3&&\oct4&&\oct5&&\oct6&&\oct7&\evenline} \def\endchart{\cr\noalign{\hrule} \raise11.5pt\null&&&\hex 8&&\hex 9&&\hex A&&\hex B& &\hex C&&\hex D&&\hex E&&\hex F&\cr\egroup$$\par} \def\:{\setbox0=\hbox{\char\n}% \ifdim\ht0>7.5pt\reposition \else\ifdim\dp0>2.5pt\reposition\fi\fi \box0\global\advance\n 1 } \def\reposition{\setbox0=\vbox{\kern2pt\box0}\dim=\dp0 \advance\dim 2pt \dp0=\dim} \def\centerlargechars{ \def\reposition{\setbox0=\hbox{$\vcenter{\kern2pt\box0\kern2pt}$}}} \def\text{{\advance\baselineskip-4pt \setbox0=\hbox{abcdefghijklmnopqrstuvwxyz} \ifdim\hsize>2\wd0 \ifdim 15pc>2\wd0 \hsize=15pc \else \hsize=2\wd0 \fi\fi On November 14, 1885, Senator \& Mrs.~Leland Stanford called together at their San Francisco mansion the 24~prominent men who had been chosen as the first trustees of The Leland Stanford Junior University. They handed to the board the Founding Grant of the University, which they had executed three days before. This document---with various amendments, legislative acts, and court decrees---remains as the University's charter. In bold, sweeping language it stipulates that the objectives of the University are ``to qualify students for personal success and direct usefulness in life; and to promote the publick welfare by exercising an influence in behalf of humanity and civilization, teaching the blessings of liberty regulated by law, and inculcating love and reverence for the great principles of government as derived from the inalienable rights of man to life, liberty, and the pursuit of happiness.'' \moretext (!`THE DAZED BROWN FOX QUICKLY GAVE 12345--67890 JUMPS!)\par}} \def\moretext{?`But aren't Kafka's Schlo{\ss} and {\AE}sop's {\OE}uvres often na{\"\i}ve vis-\`a-vis the d{\ae}monic ph{\oe}nix's official r\^ole in fluffy souffl\'es? } \def\omitaccents{\let\moretext=\relax} \def\sample{\table\text} \ifx\noinit!\else\init\fi \table \end